Hjem » Blogger » stinejenta's blog

Summer teaching

Skrevet av stinejenta 28 juni, 2010 - 14:46
stinejentas bilde
 
Vi har fått inn et spørsmål på Betelung, som jeg vil prøve å svare på:
Hvorfor skaper en kjærlig, allvitende og allmektig Gud folk som han på forhånd vet vil lide evig fordømmelse?
 
Dette er et godt spørsmål, og ikke
bare lett å svare på. Men for det første
vil jeg understreke at Gud vil at alle
mennesker skal bli frelst. Dette står
blant annet i 1.Tim.2.4 og i 2.Pet.3.9:
Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.
 
For det andre var det aldri meningen at
mennesker skulle ende i fortapelsen –
den evige ild. Den var forberedt for
djevelen og hans engler. (Matt.25.41)
Gud skapte menneskene i sitt bilde,
og de hadde samfunn med ham.
Hadde det fortsatt sånn ville ingen
mennesker gått fortapt.
Men det var mennesket som valgte å
gå bort fra Gud, som valgte døden
over livet. Gud sa klart ifra at dersom
de brøt hans bud (spiste av
kunnskapens tre) skulle de dø. Han
kunne selvsagt også latt være å skape
det treet, så ville det ikke være noe
fristelse der. Men da ville vi vært
roboter. Fri vilje kan kun finnes hvis det
er et valg å ta. Ta fra folket valget, tar
du også deres frie vilje.
 
Men ja, Gud er allvitende, og han vet allerede hvem som vil velge ham, og hvem som vil velge ham vekk. Det er opp til oss hva vi velger. Han vil aldri tvinge oss. Men han gir alle sjansen til å ta imot ham. Det er menneskets valg.
 
I Matt.22.14 står det at ”mange er kalt, men få er utvalgt”. De mange som er kalt er alle verdens folk. Alle er kalt til samfunn med Jesus. De utvalgte er de som selv har valgt å ta imot. Gud har nemlig kalt alle, det er vi selv som velger.
 
Så at Gud ikke ville at noen skulle gå fortapt, men at alle skulle bli frelst, burde være klart. Spørsmålet er mer hvorfor han i det hele tatt skaper dem han vet ikke vil ta imot ham. Og det går på hans allvitenhet. Vi må huske at Gud ER like mye i morgen og i går, som han ER i dag. (Heb.13.8) Han var ikke, i fortid. Han er, i presens. Han ser alt som skjer som nå. Han er ikke hindret av tiden. Men Gud er også allmektig. Og selv om han ser alt som NÅ, ikke i går og i morgen og i dag, så tror jeg han er mest opptatt av det vi betegner som nå. En allmektig Gud kan begrense sin egen makt. Og selv om han vet hvem som ikke tar imot ham, så håper han i det lengste at de skal ta imot ham. Fordi han lever i nuet. Selv om han vet at folk ikke vil velge ham, gir han dem fremdeles sjansen til det.
 
Og skulle en kjærlig Gud velge å la være å skape mennesker som ikke elsker ham? Han elsker jo like fullt dem. Dersom han lot være å skape dem, ville det være å ikke gi dem en sjanse i det hele tatt. Og det ville være nesten diktatorisk. Som en diktator som dreper alle som er uenige med ham. Bare at Gud kan la være å skape dem i det hele tatt. En kjærlig Gud må skape alle menneskene som var planlagt fra tidenes morgen (for før vi ble formet i mors liv kjente han oss (Jer.1.5), og han må gi dem valget om å ta imot ham eller ikke, uten å tvinge det på noen. Noe annet ville ikke være kjærlig.
 
Tygg litt på denne i sommer. Og om noen skulle ha spørsmål de vil vi skal svare på, så send det inn på denne siden, så skal vi prøve å få lagt ut et svar så snart som mulig. God sommer